Zeigarnik-effekten sier at vi har en tendens til å huske uferdige oppgaver. Den er oppkalt etter psykologen Bluma Zeigarnik som på slutten av 1920-tallet oppdaget at servitører hadde en tendens til å huske ikke-serverte bestillinger.

Hun observerte også at så snart bestillingene ble servert, så det ut til at servitørene glem dem helt.

Se også: Betyr intelligensgapet i forhold noe?

Oppgaven du ikke har fullført vil fortsette å generere påtrengende tanker i hodet til du fullfører den oppgaven. Så snart du er ferdig med det, vil Zeigarnik-effekten for den oppgaven forsvinne.

Når du starter noe og lar det være uferdig, opplever du en slags dissonans. Sinnet ditt fortsetter å minne deg på den uferdige saken til du håndterer den på en eller annen måte eller avslutter den, og derved oppnår en viss grad av stabilitet.

Stress, multitasking og Zeigarnik-effekten

Stress er ofte et resultat av overstimulering som belaster sinnet ditt med for mange tanker enn det kan håndtere samtidig. Når du multitasker, engasjerer du sinnet ditt med en rekke forskjellige aktiviteter, og dette øker belastningen på prosessorkraften til sinnet ditt og forårsaker stress.

Se også: Hvem er dype tenkere, og hvordan tenker de?

Zeigarnik-effekten kan også føre til stress fordi hvis du har for mange uferdige oppgaver i den mentale huskelisten din, har du en tendens til å bli overveldet av dem, og du finner det vanskelig å konsentrere deg om oppgaven du skal gjøre.

Den beste måten å forhindre dette påen slags stress er å gjøre din "mentale" gjøremålsliste om til "fysisk" ved å skrive den ned på papir eller på telefonen eller en annen enhet.

Dette gjør at du frigjør den kognitive båndbredden din fra påtrengende tanker produsert av Zeigarnik-effekten, slik at du kan bruke mer mental prosesskraft til oppgaven.

Når du skriver ned noe i oppgavelisten din, blir sinnet ditt overbevist om at oppgaven vil bli gjort før eller siden, og derfor føler det ikke lenger behov for å bombardere deg med påtrengende tanker angående den oppgaven.

Forventet belønning styrer handlingene dine

Alt Zeigarnik-effekten kan gjøre er å fortsette å minne deg på de uferdige oppgavene dine. Men det kan egentlig ikke tvinge deg til å fullføre dem. Å tenke på å gjøre en oppgave og faktisk brette opp ermene for å gjøre det er to forskjellige ting, selv om førstnevnte alltid går foran sistnevnte. Det er en annen faktor som er involvert – forventet belønning.

Anta at du har to uferdige oppgaver som venter på deg – å lese en bok og se en film. Nå vil Zeigarnik-effekten minne deg på begge disse oppgavene fra tid til annen. Men hvilken oppgave du faktisk fullfører vil avhenge av hvilken oppgave du anser som mer givende.

For de fleste av oss er det mye mer givende og hyggelig å se en film enn å lese en bok. Så vi kommer sannsynligvis til å utsette det siste.

Å bli kvitt øreorm

Et veldig vanlig tilfelle avZeigarnik-effekten i aksjon er fenomenet øreorm - sanger som setter seg fast i hodet ditt. Du hører på en sang, danner dens ufullstendige hukommelse og finner deg selv i å spille den delen du husker igjen og igjen i hodet ditt.

Det siste han vil ha er Beethovens 9. symfoni som setter seg fast i hodet hans. Hvis du ikke forstår hva jeg snakker om, foreslår jeg at du ser A Clockwork Orange.

Dette skjer fordi minnet ditt om den sangen fortsatt er ufullstendig. Du husker bare deler av den eller forstår ikke helt teksten eller melodien. Så sinnet fortsetter å spille sangen, igjen og igjen, i håp om å fullføre den for hvert nytt forsøk. Men det kan ikke skje siden minnet ditt om sangen er ufullstendig.

Når sinnet ditt fortsetter å spille sangen, igjen og igjen, er det faktisk Zeigarnik-effekten som ber deg om å høre sangen igjen, slik at tankene dine kan være satt ut av sitt delirium.

Hvis du hører sangen igjen flere ganger fra start til slutt, vil den være godt etablert i minnet på en sammenhengende måte. Da har du blitt kvitt øreormen din.