Når noen smiler til deg, forteller det deg veldig tydelig at personen anerkjenner deg og godkjenner deg. Ingen kan benekte hvor godt det føles å gi og motta et smil. Du kan aldri forvente skade fra en smilende person. Et smil får oss til å føle oss veldig bra, trygge og komfortable.

Men hvorfor er det det? Hva er hensikten med å smile hos mennesker?

Våre søskenbarn kan ha svaret

Nei, ikke våre søskenbarn eller søskenbarn på morssiden. Jeg snakker om sjimpansene. Måten sjimpanser smiler på er veldig lik oss.

Simpanser bruker smil som et uttrykk for underkastelse. Når en sjimpanse møter en mer dominerende sjimpanse, smiler den for å vise den dominerende sjimpansen sin underdanighet og sin uinteresse i å kjempe for dominans.

Ved å smile forteller den underdanige sjimpansen til den dominerende sjimpansen: «Jeg er ufarlig. Du trenger ikke bli skremt av meg. Jeg underkaster meg og aksepterer din dominans. Jeg er redd for deg.»

Så, ved roten, er smil i bunn og grunn en fryktreaksjon – en fryktreaksjon som en underdanig primat gir til en dominerende primat for å unngå konfrontasjon.

Siden mennesker også er primater, tjener smil i oss stort sett samme formål. Det er den mest effektive måten å formidle vår underdanighet til andre og fortelle dem at vi ikke er truende.

Interessant nok. mange studier har avslørt at hvis folk ikke blir smilt til under de første møtene, oppfatter de ikke-smilerne somfiendtlig.

Dette er grunnen til at smil trøster folk og får dem til å føle seg vel. På et dypt ubevisst nivå sikrer det dem sikkerhet, overlevelse og velvære – de mest primære menneskelige behov.

Fryktansiktet

Sjimpanser og mennesker smiler omtrent på samme måte for å signalisere underdanighet. Men det er et spesielt smilende uttrykk hos mennesker som er slående likt det man ser hos sjimpanser.

Når en sjimpanse møter en mer dominerende sjimpanse, er det svært sannsynlig at den bruker dette smilende uttrykket hvis den ikke har til hensikt å konkurrere om dominans. Det er kjent som "frykt-ansiktet" og vises på sjimpansens ansikt nedenfor:

Det er et rektangulært smil der tennene er tett inntil hverandre og underkjeven er litt eksponert . Mennesker lager dette uttrykket når de er redde, begeistret, overrasket eller angste – alt som har et element av frykt blandet med seg.

Frykt-ansiktsuttrykket sees på en persons ansikt veldig kort når han er redd fordi det forsvinner ganske raskt.

Vi mennesker gir vanligvis dette uttrykket når vi fullfører en lang løpetur (“Jøss... det var litt av en løpetur!”), løfter en tung vekt (“Good Lord… I har nettopp løftet 200 kilo!»), vent på en tannlegeklinikk ("Jeg er i ferd med å bli boret i munnen!") eller unngå en kule ("Du... så du det? Jeg ble nesten drept!").

Noe smilmer, andre smiler mindre

Hvis du følger nøye med på hvor ofte folk smiler i forskjellige situasjoner, vil du snart få en ide om det sosioøkonomiske hierarkiet i samfunnet ditt. Ok, det er litt av en strekning.

I det minste i en organisasjon kan du fortelle mye om statusen til de forskjellige medlemmene bare ved å legge merke til hvem som smiler mer og hvem som smiler mindre, når og hvor.

En underordnet smiler vanligvis mer enn nødvendig i nærvær av en overordnet for å blidgjøre ham. Jeg husker fortsatt fryktsmilet til lærerne mine da rektor pleide å komme til klassen vår med hoffmennene sine (les sekretærene) i løpet av skoledagene mine.

Selv om en overordnet har lyst til å smile foran en underordnet, vil det være et veldig behersket og kort smil. Han må opprettholde sin dominans og overlegenhet.

Du vil sjelden se en person med svært høy status som ler og slår vitser med en person med lav status i en organisasjon. Han foretrekker vanligvis å gjøre det med sine likemenn.

Menneskene med høy status er ment å opprettholde et seriøst, dominerende, ikke-smilende utseende, og folket med lav status skal smile hele tiden og hevde sin underdanighet på nytt.

Latter som fryktreaksjon

Noen eksperter mener at selv latter er en fryktreaksjon. De hevder at grunnlaget for de fleste vitser er at noe katastrofalt eller smertefullt skjer med noen ved punchline.

Denne smertefulle hendelsen kan være fysisk (f.eks. falle ned) eller psykologisk (f.eks. ydmykelse). Den uventede avslutningen med den smertefulle hendelsen "skremmer i hovedsak hjernen vår", og vi ler med lyder som ligner på en sjimpanse som advarer andre sjimpanser om overhengende fare.

Selv om vi bevisst vet at vitsen ikke er en reell hendelse eller ikke skjer med oss, frigjør latteren vår endorfiner uansett for selvbedøvelse for å dempe den opplevde smerten.