Smarthet eller intelligens kan defineres på flere måter. Jeg skal ikke kjede deg med alle definisjonene. Uansett hvordan du skjærer den i terninger, koker smarthet ned til problemløsning. Du er smart i boken min hvis du er god til å løse problemer, spesielt komplekse.

Hva avgjør hvor godt vi klarer å løse et problem?

Et ord: Kunnskap.

I en tidligere artikkel om å overvinne utfordringer sa jeg at vi best kunne tenke på problemløsning ved å bruke analogien til gåter. Som et puslespill har et problem brikker du absolutt trenger å vite om.

Når du kjenner til disse brikkene, kan du "leke" rundt med disse brikkene for å løse problemet.

Å kjenne til brikkene handler om å lære alt du kan om problemets natur. Eller i det minste lære nok til å kunne løse problemet.

Derfor er kunnskap eller forståelse avgjørende for problemløsning.

Det følger at jo mer kunnskap du har, jo smartere du vil være.

Street smart vs. book smart

Det er her street smart vs. book smart kommer inn. Både street smart og book smart mennesker prøver å oppnå det samme - en økt kunnskap for å bli bedre problemløsere. Hvor de skiller seg er hvordan de overveiende får kunnskap.

Gate smarte mennesker får kunnskap fra sine egne erfaringer . Bok smarte mennesker henter kunnskap fra andres erfaringer , dokumentert i bøker, forelesninger, kurs og så videre.

Street smartness er å få førstehåndskunnskap ved å være i skyttergravene og skitne hendene. Boksmartness er annenhåndskunnskap du får mens du sitter komfortabelt på en stol eller sofa.

Nøkkelpunkter for forskjell

La oss liste opp hovedforskjellene mellom smarte mennesker i gaten og boken:

1. Kunnskapskilde

Som nevnt ovenfor er kunnskapskilden for gatesmarte mennesker mengden av deres egne erfaringer. Boksmarte mennesker lærer av andres erfaring. Begge prøver å bli bedre problemløsere ved å øke sin kunnskap.

2. Kunnskapstype

Gate smarte mennesker er fokusert på å lære hvordan de skal gjøre ting. De har praktisk kunnskap. De er flinke til å få ting gjort. Utførelse er av største betydning fordi det er slik de lærer.

Bok smarte mennesker bryr seg om "hva" og "hvorfor" i tillegg til "hvordan". Å lære dypt om det aktuelle problemet er av største betydning. Utførelse har en tendens til å falle i veien.

3. Ferdigheter

Gate smarte mennesker har en tendens til å være generalister. De har en tendens til å vite litt om alt. De vet nok til å få jobben gjort. De har en tendens til å ha gode overlevelsesevner, emosjonelle og sosiale ferdigheter.

Bok smarte mennesker har en tendens til å være spesialister. De vet mye om ett område og lite om andreområder. De er fokusert på å utvikle sine kognitive ferdigheter. Emosjonelle og sosiale ferdigheter har en tendens til å bli ignorert.

4. Beslutningstaking

Gate smarte mennesker kan ta raske beslutninger fordi de vet at de ikke trenger å vite alt for å komme i gang. De har en skjevhet for handling.

Bok smarte mennesker bruker lang tid på å bestemme seg fordi de fortsetter å grave og lete etter fordeler og ulemper ved en beslutning. De har en tendens til å lide av analyselammelse.

5. Risikotaking

Risikotaking er kjernen i «læring ved erfaring». Gatesmarte mennesker vet at det å ikke ta risiko er den største risikoen.

En av grunnene til at boksmarte mennesker er så høyt investert i å forstå problemets natur, er at de kan minimere risikoen.

6. Stivhetstype

Både gate- og bok-smarte mennesker kan være stive i sine måter. De er imidlertid forskjellige i måten de er lite fleksible på.

Gate smarte mennesker har erfart stivhet . Kunnskapen deres er begrenset til deres erfaringer. Hvis de ikke har opplevd noe, vet de ikke om det.

Bok smarte mennesker har kunnskapsstivhet . Kunnskapen deres er for det meste begrenset til teoretisk kunnskap. Hvis de ikke har lest om det, vet de ikke om det.

7. Strukturer og regler

Gate smarte mennesker avskyr strukturer og regler. De føler seg fanget i et strukturert miljø. De er opprørere som ønsker å gjøre ting deresmåte.

Bok smarte mennesker føler seg trygge i et strukturert miljø. De trenger regler for å trives.

8. Læringshastighet

Erfaring er kanskje den beste læreren, men den er også den tregeste. Gatesmarte mennesker er trege elever fordi de stoler helt på sin erfaring.

Bok smarte mennesker lærer raskt. De vet at de ikke kan ha all erfaringen til å lære alt de trenger å lære. De forkorter læringskurvene sine ved å lære av andres erfaringer.

9. Abstrakt tenkning

Gate smarte mennesker har en tendens til å være begrenset i sin tenkning. Selv om de kan tenke nok til å løse hverdagslige problemer, sliter de med abstrakt eller konseptuell tenkning.

Abstrakt tenkning er en forte av boksmarte mennesker. De er dype tenkere og liker å leke med konsepter og ideer. De kan artikulere det uartikulerbare.

10. Vitenskapelig temperament

Gate smarte mennesker har en tendens til å ha mindre hensyn til vitenskap og ekspertise. De har en tendens til å stole for mye på sin egen erfaring.

Bok smarte mennesker har en tendens til å respektere vitenskap. Siden de har ekspertise selv, kan de sette pris på andres ekspertise.

11. Improvisasjon

Gate smarte mennesker vet hvordan de skal tenke på føttene og improvisere. De har høy situasjonsbevissthet og kan finne kreative løsninger på problemer.

Bok smarte mennesker har en tendens til å mangle improvisasjonsferdigheter. Hvis noe går imot det de harlært av andre, synes de det er vanskelig å håndtere.

12. Større bilde

Gate smarte mennesker er taktiske og fokuserte på detaljene. De har en tendens til å gå glipp av det større bildet. Boksmarte mennesker er strategiske, reflekterte og har alltid det større bildet i tankene.

Du trenger begge deler

Etter å ha gått gjennom listen ovenfor, har du kanskje innsett at begge læringsstilene har sine fordeler og ulemper. Du trenger både gate ogbook smartness for å være en effektiv problemløser.

Det er sjelden å finne folk med en god balanse mellom bok og street smartness. Du ser ofte folk i ytterpunktene: Book smarte mennesker som fortsetter å tilegne seg kunnskap uten implementering. Og gate-smarte mennesker som gjentar de samme handlingene uten å gjøre fremskritt.

Du vil være både bok- og gate-smart. Book smart slik at du kan ta i bruk en vitenskapelig tankegang, fokusere på det større bildet, være strategisk og lære raskt. Gatesmart slik at du kan være en heftig eksekutør.

Hvis du tvang meg til å velge en, ville jeg heller litt mer mot å være boksmart. Og det har jeg gode grunner til.

Hvorfor jeg synes boksmartness er litt bedre

Hvis du spør folk hvilken type smartness som er bedre, vil de fleste si street smartness. Jeg tror det stammer fra det faktum at boksmarthet er lettere å tilegne seg enn street smartness.

Selv om det er sant, har jeg innsett at folk grovt undervurderer viktigheten av kunnskap. De undervurderer hvor mye de trenger å vite og dybden av kunnskap de trenger for å løse komplekse problemer.

I dag lever vi i en kunnskapsøkonomi der kunnskap er den mest verdifulle ressursen.

Book smartness hjelper deg å lære raskt. Jo raskere du lærer, jo raskere kan du løse problemer – spesielt de komplekse problemene i den moderne verden.

Ikkebare boksmarte mennesker lærer raskere, men de lærer også mer. En bok er ikke annet enn en persons samling av sine erfaringer og hva de har lært av andres erfaringer.

Så,

Street smart = Egne erfaringer

Book smart = Andres erfaringer [Deres erfaringer + (Hva de har lært av andres erfaringer/bøker)]

Book smart = Street smartness av andre + Boksmartheten deres

Dette er det som gjør læring via boksmarthet eksponentiell. Mennesker har trivdes fordi de fant en måte å krystallisere kunnskap i bøker/poesi og overføre den til neste generasjon.

Takket være denne kunnskapsoverføringen trengte ikke neste generasjon å gjøre de samme feilene som den forrige. generasjon.

«Et blikk på en bok og du hører stemmen til en annen person, kanskje en død i 1000 år. Å lese er å reise gjennom tiden.»

Det er flott å lære av dine egne feil, men det er mye bedre å lære av andres feil. Du lever ikke lenge nok til å gjøre alle feilene du trenger å gjøre, og noen feil kan være for kostbare.

Vil du være fyren som lærer at en plante er giftig ved å spise og dø? Eller ville du heller at noen andre gjorde det? Du lærer å ikke spise den planten ved å lære av erfaringen til en edel sjel som ofret seg for menneskeheten.

Når mennesker oppnår storeting i livet, hva gjør de? Skriver de bøker, eller forteller de andre:

«Hei, jeg har oppnådd store ting, men jeg vil ikke dokumentere det jeg har lært. Du går og lærer på egenhånd. Lykke til!»

Alt - bokstavelig talt hva som helst, kan læres. Til og med street smartness. Jeg gjorde et raskt søk på Amazon, og det er en bok der om street smartness for gründere.

Selv om det kan virke ironisk ved første øyekast, kan du lære street smartness via bok smartness, men du kan ikke lære bok smartness via street smartness.

Mange street smarte mennesker gjør det ikke plukke opp en bok fordi de tror de vet alt. Hvis de gjorde det, ville de blitt uovervinnelige.

Ta street vs book smart-quizen for å sjekke nivået ditt på street vs book smartness.