3-trinns vaneformasjonsmodell (TRR)

 3-trinns vaneformasjonsmodell (TRR)

Thomas Sullivan

Livskvaliteten vår bestemmes i stor grad av kvaliteten på vanene våre. Derfor er det av største betydning å forstå vanedannelsesmodellen. Denne artikkelen vil diskutere mekanikken til vanedannelse.

Vaner er rutinemessig atferd som vi gjør uten mye bevisst tanke. I denne artikkelen skal vi utforske anatomien til en vane.

Heldigvis har nevrologisk forskning i løpet av de siste par tiårene nådd svært avgjørende resultater om hvordan vaner fungerer i hjernen.

Når du forstår mekanikken til vanedannelse, kan du fikle med girer slik du vil.

Se også: Dunning Kruger-effekten (forklart)

Habit formation model (TRR)

Vanen er i hovedsak en tre-trinns prosess som skissert i boken The Power of Habit. For det første er det en ekstern trigger som minner deg om vanen du har assosiert med den triggeren. Den utløseren aktiverer umiddelbart det underbevisste atferdsmønsteret ditt, noe som betyr at fra nå av tar underbevisstheten din kontroll over oppførselen din.

Den eksterne triggeren er som en knapp du trykker på som setter hele mønsteret til atferd til handling. Det atferdsmønsteret er det vi kaller rutine, det andre trinnet i vaneprosessen.

Denne rutinen kan være fysisk eller mental, noe som betyr at den enten kan være en slags handling at du gjør eller bare et slags tankemønster som du engasjerer deg i. Tenkning er tross altogså en type handling.

Til slutt fører rutinen alltid til en eller annen belønning – det tredje trinnet i vaneprosessen. Jeg har gjentatte ganger sagt her på PsychMechanics at bak hver menneskelig handling er det en belønning, bevisst eller ubevisst.

Hvis du husker bare dette ene faktum, vil du få enorm innsikt i menneskelig atferd.

I alle fall, det er mekanikken bak vanedannelse – trigger, rutine og belønning. Jo mer du gjør vanen, jo mer flettet trigger og belønning sammen, og du ser bare ut til å gli gjennom rutinen ubevisst.

Så når du møter en trigger, er underbevisstheten din som

«Jeg vet hva jeg skal gjøre for å få belønningen denne triggeren kan gi deg. Ikke bry deg om å tenke på det, venn! Belønningen er der, jeg er sikker på det, jeg har vært der mange ganger og nå tar jeg deg med til det”

Og før du vet ordet av det, har du allerede kommet til belønning, lurer på (om du er noe som meg) hvem som kontrollerte deg frem til nå.

Belønningen motiverer tankene dine til å gjenta rutinen mer og mer automatisk neste gang du støter på triggeren.

Dette skjer fordi sinnet ditt blir sikrere og sikrere på belønningen hver gang du gjør en vane, siden en vane alltid fører til en belønning. Det er grunnen til at det å gjøre vanen igjen og igjen bare stivner den, og å gjøre det sjeldnere har en tendens til å svekke den.

Et eksempel

La oss si at duutviklet en vane med å sjekke e-post eller direktemeldinger først om morgenen. Så når du våkner finner du at du strekker deg etter telefonen og sjekker den ganske automatisk.

I dette tilfellet minner telefonen (trigger) deg på det faktum at det kan være noen uleste meldinger (belønning) for å sjekke og slik at du engasjerer deg i oppførselen til å sjekke telefonen (rutine) hver morgen.

Vaner forsvinner ikke

Når et vanemønster er kodet inn i tankene dine, forblir det der for alltid. Alt vi gjør danner sitt eget spesifikke nevrale nettverk i hjernen. Dette nettverket styrkes når du gjentar aktiviteten og svekkes hvis du avbryter aktiviteten, men det forsvinner aldri.

Se også: Kroppsspråk: Strekk armene over hodet

Det er grunnen til at folk som har gitt opp sine dårlige vaner i lang tid og tror at de har overvunnet dem, finner seg selv gå tilbake til disse vanene når de ytre triggerne overmanner dem.

Den eneste måten å endre vaner på er å danne nye vaner og gjøre dem sterke nok til at de kan overstyre de tidligere vanemønstrene.

Thomas Sullivan

Jeremy Cruz er en erfaren psykolog og forfatter dedikert til å avdekke kompleksiteten i menneskesinnet. Med en lidenskap for å forstå vanskelighetene ved menneskelig atferd, har Jeremy vært aktivt involvert i forskning og praksis i over et tiår. Han har en Ph.D. i psykologi fra en anerkjent institusjon, hvor han spesialiserte seg i kognitiv psykologi og nevropsykologi.Gjennom sin omfattende forskning har Jeremy utviklet en dyp innsikt i ulike psykologiske fenomener, inkludert hukommelse, persepsjon og beslutningsprosesser. Hans ekspertise strekker seg også til feltet psykopatologi, med fokus på diagnostisering og behandling av psykiske lidelser.Jeremys lidenskap for å dele kunnskap førte til at han etablerte bloggen sin, Understanding the Human Mind. Ved å kurere et stort utvalg av psykologiressurser, har han som mål å gi leserne verdifull innsikt i kompleksiteten og nyansene til menneskelig atferd. Fra tankevekkende artikler til praktiske tips, Jeremy tilbyr en omfattende plattform for alle som ønsker å forbedre sin forståelse av menneskesinnet.I tillegg til bloggen sin, dedikerer Jeremy også tiden sin til å undervise i psykologi ved et fremtredende universitet, og gi næring til ambisiøse psykologer og forskere. Hans engasjerende undervisningsstil og autentiske ønske om å inspirere andre gjør ham til en høyt respektert og ettertraktet professor på feltet.Jeremys bidrag til psykologiens verden strekker seg utover akademia. Han har publisert en rekke forskningsartikler i anerkjente tidsskrifter, presentert sine funn på internasjonale konferanser og bidratt til utviklingen av disiplinen. Med sitt sterke engasjement for å fremme vår forståelse av det menneskelige sinnet, fortsetter Jeremy Cruz å inspirere og utdanne lesere, ambisiøse psykologer og medforskere på deres reise mot å avdekke kompleksiteten i sinnet.