3-trinns vaneformasjonsmodell (TRR)
Innholdsfortegnelse
Livskvaliteten vår bestemmes i stor grad av kvaliteten på vanene våre. Derfor er det av største betydning å forstå vanedannelsesmodellen. Denne artikkelen vil diskutere mekanikken til vanedannelse.
Vaner er rutinemessig atferd som vi gjør uten mye bevisst tanke. I denne artikkelen skal vi utforske anatomien til en vane.
Heldigvis har nevrologisk forskning i løpet av de siste par tiårene nådd svært avgjørende resultater om hvordan vaner fungerer i hjernen.
Når du forstår mekanikken til vanedannelse, kan du fikle med girer slik du vil.
Se også: Dunning Kruger-effekten (forklart)Habit formation model (TRR)
Vanen er i hovedsak en tre-trinns prosess som skissert i boken The Power of Habit. For det første er det en ekstern trigger som minner deg om vanen du har assosiert med den triggeren. Den utløseren aktiverer umiddelbart det underbevisste atferdsmønsteret ditt, noe som betyr at fra nå av tar underbevisstheten din kontroll over oppførselen din.
Den eksterne triggeren er som en knapp du trykker på som setter hele mønsteret til atferd til handling. Det atferdsmønsteret er det vi kaller rutine, det andre trinnet i vaneprosessen.
Denne rutinen kan være fysisk eller mental, noe som betyr at den enten kan være en slags handling at du gjør eller bare et slags tankemønster som du engasjerer deg i. Tenkning er tross altogså en type handling.
Til slutt fører rutinen alltid til en eller annen belønning – det tredje trinnet i vaneprosessen. Jeg har gjentatte ganger sagt her på PsychMechanics at bak hver menneskelig handling er det en belønning, bevisst eller ubevisst.
Hvis du husker bare dette ene faktum, vil du få enorm innsikt i menneskelig atferd.
I alle fall, det er mekanikken bak vanedannelse – trigger, rutine og belønning. Jo mer du gjør vanen, jo mer flettet trigger og belønning sammen, og du ser bare ut til å gli gjennom rutinen ubevisst.
Så når du møter en trigger, er underbevisstheten din som
«Jeg vet hva jeg skal gjøre for å få belønningen denne triggeren kan gi deg. Ikke bry deg om å tenke på det, venn! Belønningen er der, jeg er sikker på det, jeg har vært der mange ganger og nå tar jeg deg med til det”
Og før du vet ordet av det, har du allerede kommet til belønning, lurer på (om du er noe som meg) hvem som kontrollerte deg frem til nå.
Belønningen motiverer tankene dine til å gjenta rutinen mer og mer automatisk neste gang du støter på triggeren.
Dette skjer fordi sinnet ditt blir sikrere og sikrere på belønningen hver gang du gjør en vane, siden en vane alltid fører til en belønning. Det er grunnen til at det å gjøre vanen igjen og igjen bare stivner den, og å gjøre det sjeldnere har en tendens til å svekke den.
Et eksempel
La oss si at duutviklet en vane med å sjekke e-post eller direktemeldinger først om morgenen. Så når du våkner finner du at du strekker deg etter telefonen og sjekker den ganske automatisk.
I dette tilfellet minner telefonen (trigger) deg på det faktum at det kan være noen uleste meldinger (belønning) for å sjekke og slik at du engasjerer deg i oppførselen til å sjekke telefonen (rutine) hver morgen.
Vaner forsvinner ikke
Når et vanemønster er kodet inn i tankene dine, forblir det der for alltid. Alt vi gjør danner sitt eget spesifikke nevrale nettverk i hjernen. Dette nettverket styrkes når du gjentar aktiviteten og svekkes hvis du avbryter aktiviteten, men det forsvinner aldri.
Se også: Kroppsspråk: Strekk armene over hodetDet er grunnen til at folk som har gitt opp sine dårlige vaner i lang tid og tror at de har overvunnet dem, finner seg selv gå tilbake til disse vanene når de ytre triggerne overmanner dem.
Den eneste måten å endre vaner på er å danne nye vaner og gjøre dem sterke nok til at de kan overstyre de tidligere vanemønstrene.